1
00:00:13,013 --> 00:00:15,224
<i>Tidligere...</i>

2
00:00:15,224 --> 00:00:18,227
<i>Tunellene. Du sa at jeg ikke skulle gå.</i>

3
00:00:18,227 --> 00:00:21,981
<i>- Maman!</i>
- Det er tusen måter å dø på der nede.

4
00:00:22,690 --> 00:00:24,608
<i>Jeg fant deg ikke på mange timer.</i>

5
00:00:24,692 --> 00:00:25,985
<i>Moren din led.</i>

6
00:00:25,985 --> 00:00:27,862
<i>Hun trengte hjelp,
men tok den ikke imot.</i>

7
00:00:27,862 --> 00:00:30,030
Du må få meg ut. Vær så snill.

8
00:00:30,114 --> 00:00:33,743
Var alt det en del av Qs plan?
At du skulle gjenoppleve de minnene?

9
00:00:33,743 --> 00:00:35,411
Du vet at det er mer til den historien?

10
00:00:35,411 --> 00:00:40,166
Uansett angår det ikke
det vi prøver å fikse.

11
00:00:40,833 --> 00:00:43,377
Kommer Elnor tilbake
om vi reparerer tiden?

12
00:00:43,461 --> 00:00:44,420
Jeg vet ikke.

13
00:00:44,420 --> 00:00:48,340
- Om du vil prate...
- Jeg vil prøve å fikse tidslinjen.

14
00:00:48,424 --> 00:00:50,968
<i>Ikke prate om
hvordan det føltes å se ham dø.</i>

15
00:00:51,969 --> 00:00:53,262
<i>Jeg vil vise dere noe.</i>

16
00:00:55,306 --> 00:00:56,682
Velkommen til <i>La Sirena.</i>

17
00:00:59,727 --> 00:01:01,562
Jeg vil ha mer i minnebanken min

18
00:01:01,562 --> 00:01:04,815
enn alle gangene jeg reddet deg,
før du flyr din vei.

19
00:01:06,400 --> 00:01:07,401
Hva er i veien?

20
00:01:07,985 --> 00:01:10,279
<i>Feil. Transportøren er frakoblet.</i>

21
00:01:10,279 --> 00:01:14,033
Rios til Raffi. Vi har store problemer.

22
00:01:19,121 --> 00:01:22,208
<i>Nej!</i>

23
00:01:24,210 --> 00:01:27,004
Du står ved et veiskille.

24
00:01:27,004 --> 00:01:31,550
To fremtider. I en redder du
menneskeheten fra å bli utryddet.

25
00:01:31,634 --> 00:01:32,635
Eller så dør du alene.

26
00:01:32,635 --> 00:01:34,887
<i>Renée går enten om bord på et romskip</i>

27
00:01:34,887 --> 00:01:38,808
<i>og oppdager noe, som gjør
arbeidet ditt avleggs, eller ikke.</i>

28
00:01:39,475 --> 00:01:42,937
Det er en som vil hindre deg
slik han nå hindrer meg.

29
00:01:42,937 --> 00:01:43,854
<i>Picard?</i>

30
00:01:43,938 --> 00:01:46,357
Du kan få møte ham om noen minutter.

31
00:01:46,357 --> 00:01:49,985
Jeg kan også gi deg
en måte å bli kvitt ham på.

32
00:01:50,069 --> 00:01:53,989
- Vi vet hvor hun er på vei.
- Jurati vil ha transportøren av én grunn.

33
00:01:54,073 --> 00:01:55,991
Dronningen vil ta <i>La Sirena.</i>

34
00:01:56,075 --> 00:01:59,328
Hun vil ha et forsprang på 400 år
på å assimilere galaksen.

35
00:01:59,328 --> 00:02:02,581
Når jeg har skipet, kan du få arven din.

36
00:02:03,374 --> 00:02:08,337
Vi må forsvare det skipet
om vi skal komme oss hjem.

37
00:02:08,337 --> 00:02:11,423
<i>Kommer hun for å ta skipet
kommer hun ikke alene.</i>

38
00:02:11,507 --> 00:02:14,051
Ta det med ro. Det svir bare et øyeblikk.

39
00:02:41,370 --> 00:02:44,707
De aktiverer transportøren.
Jeg kan ikke stanse det.

40
00:02:48,752 --> 00:02:49,795
De er her.

41
00:02:50,421 --> 00:02:52,047
- Hvem er her?
- Vi må vekk fra skipet.

42
00:02:52,131 --> 00:02:53,841
Løp!

43
00:02:54,842 --> 00:02:58,345
Beklager at jeg fikk dere opp i dette.
Dere må i sikkerhet.

44
00:02:59,430 --> 00:03:00,556
Våpen.

45
00:03:04,351 --> 00:03:05,936
Løp!

46
00:03:23,746 --> 00:03:26,582
Tja, vi har tatt oss bedre ut.

47
00:03:39,219 --> 00:03:41,430
Begynner å føle meg mer som meg selv.

48
00:03:55,152 --> 00:03:59,323
Om hun vil ta over skipet,
må vi forsvare det, samme hva det koster.

49
00:03:59,323 --> 00:04:00,908
Med hva?

50
00:04:02,952 --> 00:04:05,371
- Er det alt?
- Det er bare flaks at vi har disse.

51
00:04:05,371 --> 00:04:09,124
Vi rekognoserer.
Styrker posisjonen vår og lager feller.

52
00:04:09,208 --> 00:04:11,210
Men hvor mye tid har vi?

53
00:04:11,210 --> 00:04:13,837
- Ingen. Gå og gjem dere der.
- Kom igjen.

54
00:04:13,921 --> 00:04:16,006
- Kommer hun?
- Hun er allerede på skipet,

55
00:04:16,090 --> 00:04:18,550
og det er flere. Mange flere.

56
00:06:13,665 --> 00:06:15,459
BASERT PÅ

57
00:06:33,185 --> 00:06:34,728
- Gå i dekning! Løp!
- Løp!

58
00:06:38,899 --> 00:06:42,152
Hun vil holde oss her mens hun tar skipet.

59
00:06:54,540 --> 00:06:56,333
Du får ikke ta dette skipet.

60
00:06:58,168 --> 00:06:59,169
Der er du.

61
00:07:00,003 --> 00:07:04,383
Jeg kjente deg der inne fortsatt.
Følte at du skravlet.

62
00:07:04,383 --> 00:07:08,971
Vet du hvordan det føles å kvele en venn
og ikke kunne gjøre noe med det?

63
00:07:08,971 --> 00:07:12,474
Litt som å henge uten lemmer? Maktesløs?

64
00:07:12,558 --> 00:07:15,394
Jeg har rotet rundt
i denne søppeldynga av et sinn.

65
00:07:15,394 --> 00:07:18,772
Jøss, forresten...
Fordi jeg måtte vite hvorfor.

66
00:07:20,482 --> 00:07:25,988
Millioner av arter, planeter,
og likevel trengte du alltid mer.

67
00:07:25,988 --> 00:07:28,407
Perfeksjon tar tid, min kjære.

68
00:07:28,407 --> 00:07:32,077
Det handlet aldri om perfeksjon
eller evolusjon eller noe annet pisspreik.

69
00:07:32,161 --> 00:07:36,540
Det var aldri nok,
fordi du er som meg. Ensom.

70
00:07:37,958 --> 00:07:40,752
For å bruke
samme grove uttrykk, pisspreik.

71
00:07:40,836 --> 00:07:42,171
Hvorfor har du ikke drept meg, da?

72
00:07:42,171 --> 00:07:44,756
Stans. Stans!

73
00:07:45,757 --> 00:07:47,509
Om du tar dette skipet
og lar Soong vinne,

74
00:07:47,593 --> 00:07:50,804
utsletter Konføderasjonen
hele Kollektivet om 400 år.

75
00:07:50,888 --> 00:07:55,058
Så sneversynt lineært.
Du ser greinene, men ikke treet.

76
00:07:55,767 --> 00:07:59,855
Vi vet om trusselen fra
Konføderasjonen nå og vil forberede oss.

77
00:08:00,564 --> 00:08:04,443
Tiden er på vår side.

78
00:08:09,198 --> 00:08:11,783
<i>Feil. Adgang krever en nøkkelkode.</i>

79
00:08:11,867 --> 00:08:15,871
Huff da. Husker du signalet
du brukte til å styre borgene dine?

80
00:08:15,871 --> 00:08:19,208
Jeg brukte det til å sette
en fraktallås på systemene.

81
00:08:19,791 --> 00:08:24,296
- Velkommen til verdens største brevvekt.
- Jeg skal finne nøkkelen hos deg.

82
00:08:24,296 --> 00:08:27,216
Men jeg er ikke en idiot
og lærte den ikke utenat.

83
00:08:30,552 --> 00:08:32,846
Jeg kunne ikke stanse deg, men bremse deg.

84
00:08:32,930 --> 00:08:36,975
Skipet kan lage et hologram
av alle som har vært om bord,

85
00:08:37,059 --> 00:08:38,810
inkludert et kamphologram.

86
00:08:38,894 --> 00:08:39,811
PROGRAM FULLFØRT

87
00:08:42,356 --> 00:08:43,774
Hva kan jeg gjøre?

88
00:08:44,775 --> 00:08:48,820
Jeg la den digitale nøkkelen
det tryggeste stedet jeg fant. Ham.

89
00:08:49,529 --> 00:08:51,865
Hei sann, Elnor.
La oss holde det unna dem.

90
00:08:51,949 --> 00:08:52,991
Gjerne.

91
00:09:15,097 --> 00:09:17,307
- Hun har en hær.
- Nei. Hun har lagd en.

92
00:09:18,392 --> 00:09:20,394
De er ikke mennesker. De er borg.

93
00:09:28,402 --> 00:09:29,903
Hold dere for øynene!

94
00:09:33,282 --> 00:09:34,950
- Mamma?
- Ja?

95
00:09:35,450 --> 00:09:39,413
- Kan vi leke en lek?
- Hva slags lek?

96
00:09:40,622 --> 00:09:44,710
- Lek hva du vil. Bare ikke ødelegg noe.
- Må du være en surpomp, Maurice?

97
00:09:45,544 --> 00:09:49,381
- Det er en nydelig dag.
- Kriger har blitt utkjempet sånne dager.

98
00:09:49,381 --> 00:09:54,720
Flid og oppdagelser venter ikke på
en liten mulighet for regn, har jeg hørt.

99
00:09:54,720 --> 00:09:56,179
Surpomp.

100
00:09:57,139 --> 00:09:59,474
Er dette din skyld? Lærer du ham dette?

101
00:09:59,558 --> 00:10:01,268
- Å gjøre narr av sin far?
- Alle vet det.

102
00:10:01,268 --> 00:10:02,436
Gjør de?

103
00:10:08,608 --> 00:10:13,030
Han er en smart ung mann,
kjeder livet av seg, altfor lite å gjøre.

104
00:10:17,659 --> 00:10:19,745
Og hvordan har du det om dagen?

105
00:10:20,329 --> 00:10:25,500
I det siste har jeg lagt merke til
at du har vært litt mer til stede.

106
00:10:26,376 --> 00:10:27,461
Maurice.

107
00:10:28,170 --> 00:10:30,672
Det har ikke skjedd noe
på en stund. Det er bra.

108
00:10:31,882 --> 00:10:34,593
Det er veldig bra.

109
00:10:36,219 --> 00:10:38,430
Kanskje tingene begynner å bli bedre.

110
00:10:46,813 --> 00:10:50,025
Maman? Hvilken lek skal vi leke?

111
00:10:55,322 --> 00:10:58,033
Hva med gjemsel?

112
00:10:59,493 --> 00:11:02,537
Du står her sånn...

113
00:11:04,623 --> 00:11:09,044
Hold deg for øynene og tell til fem,
og så kommer du og finner meg.

114
00:11:12,381 --> 00:11:14,591
En. To...

115
00:11:17,844 --> 00:11:18,804
Kom!

116
00:11:21,306 --> 00:11:24,768
- Jeg ser ni.
- Åtte nå, men det kommer flere.

117
00:11:24,768 --> 00:11:27,062
Gå inn. Jeg teller til tre.

118
00:11:27,062 --> 00:11:30,899
En... to... tre! Løp!

119
00:11:41,952 --> 00:11:44,913
Transporter Rios,
Teresa og gutten i sikkerhet.

120
00:11:44,913 --> 00:11:47,666
- Hva med oss?
- Vi må redde skipet.

121
00:11:47,666 --> 00:11:50,752
En borg med avansert teknologi
i dette århundret,

122
00:11:50,836 --> 00:11:56,133
- Tenk deg hvor mye hun kan ødelegge.
- Jeg skal få dem vekk, men kommer tilbake.

123
00:11:56,800 --> 00:11:58,301
Tallinn, nå!

124
00:12:02,931 --> 00:12:04,307
Skru den av.

125
00:12:09,396 --> 00:12:10,689
Løp!

126
00:12:10,689 --> 00:12:14,734
Legg ham, få et teppe rundt ham.
Han er i sjokk. Jeg kommer tilbake.

127
00:12:15,777 --> 00:12:18,071
- Du kan ikke dra.
- Jeg kan ikke la være.

128
00:12:18,864 --> 00:12:20,282
Kom.

129
00:12:23,743 --> 00:12:27,330
Nei. Pokker ta deg, Picard.

130
00:12:30,167 --> 00:12:31,168
INGEN ADGANG

131
00:12:31,960 --> 00:12:33,420
De har låst meg ute.

132
00:12:36,381 --> 00:12:37,799
Jeg kan ikke hjelpe dem.

133
00:12:39,468 --> 00:12:43,638
<i>Han er såret. Han vil få seg selv drept
i forsøket på å hjelpe oss.</i>

134
00:12:44,222 --> 00:12:46,141
Vi kommer ikke fremover.

135
00:12:48,351 --> 00:12:49,728
Vi går rundt.

136
00:12:49,728 --> 00:12:53,315
Bruk nøytraliserende ildgiving.
Vi går til slottet og deler oss.

137
00:12:53,315 --> 00:12:54,608
Deler oss?

138
00:12:55,400 --> 00:12:58,403
Dobbelt så mange sjanser til å ta skipet
med splitt og hersk.

139
00:12:58,487 --> 00:13:02,073
- Angrip dem fra siden og ta skipet.
- Kom igjen.

140
00:13:20,425 --> 00:13:21,510
Picard!

141
00:13:24,554 --> 00:13:30,185
Vent. Skyt, og du vil motta noe mye verre.

142
00:13:33,939 --> 00:13:35,398
Eller du kan høre på tilbudet mitt

143
00:13:36,650 --> 00:13:37,734
Jeg er ikke en...

144
00:13:39,819 --> 00:13:44,741
Jeg var ikke en voldelig mann, Picard.
Dette er helt nytt for meg.

145
00:13:44,741 --> 00:13:51,498
Eller så avslører løftet om en arv
råttenskapen som er skjult under det.

146
00:13:51,498 --> 00:13:55,460
- Jeg kjenner en fremtid jeg vil slåss for.
- Det gjør jeg også!

147
00:13:55,544 --> 00:14:00,173
Vi er flere enn dere
og de nye vennene mine bak der,

148
00:14:00,257 --> 00:14:04,886
jeg har hørt at du kjenner dem.

149
00:14:05,929 --> 00:14:09,432
Så du hjelper henne å ta skipet,

150
00:14:10,392 --> 00:14:15,522
og hun ødelegger Europa-oppdraget
fra rommet i morgen,

151
00:14:16,022 --> 00:14:19,985
og du får en fremtid.

152
00:14:20,819 --> 00:14:23,363
Så hvorfor forhandle?

153
00:14:24,698 --> 00:14:31,121
Alle eksperimenters fiende
er en egenrådig variabel, det ukjente.

154
00:14:31,830 --> 00:14:36,167
Det er det du er for meg.
Så gjør oss begge en tjeneste.

155
00:14:36,251 --> 00:14:39,379
Trekk deg tilbake. Overgi deg.

156
00:14:39,921 --> 00:14:43,425
Jeg tar minste motstands vei
mot fremtiden,

157
00:14:43,425 --> 00:14:47,345
og du og vennene dine kan fortsatt få en.

158
00:14:50,849 --> 00:14:53,018
Hva om vi nekter?

159
00:14:54,728 --> 00:14:59,858
Da tar vi en langt mer møkkete vei,
og du vil dø på flukt.

160
00:15:01,026 --> 00:15:03,695
Maman, <i>hvor er du?</i>

161
00:15:05,780 --> 00:15:09,492
<i>Det er bare en lek, gjemsel. Finn meg.</i>

162
00:15:09,993 --> 00:15:11,244
<i>Maman!</i>

163
00:15:11,328 --> 00:15:13,330
Gjemsel, ja.

164
00:15:16,916 --> 00:15:19,044
Du må finne oss først.

165
00:15:20,962 --> 00:15:23,465
Greit nok. Fyr!

166
00:15:34,809 --> 00:15:36,645
Vi må komme oss til skipet.

167
00:16:59,853 --> 00:17:01,479
- Vi må vekk herfra.
- Ok.

168
00:17:05,233 --> 00:17:09,571
- Soong har nok omringet stedet nå.
- Så hva foreslår du?

169
00:17:09,571 --> 00:17:13,074
Kan ikke gå inn, kan ikke gå ut,
men vi kan gå ned.

170
00:17:13,742 --> 00:17:16,953
Det fins en rekke tuneller
under dette huset.

171
00:17:18,204 --> 00:17:19,706
Men hvor var inngangen?

172
00:17:25,754 --> 00:17:29,591
Tenk raskere ellers forsvinner minnet
ut gjennom hullet i hodet ditt.

173
00:17:31,968 --> 00:17:35,847
Maman! Hvor er du?

174
00:17:41,644 --> 00:17:47,066
Mor? Jeg vet at det er deg. Jeg vet det.

175
00:17:49,569 --> 00:17:50,862
Gutten min!

176
00:17:55,241 --> 00:17:56,242
<i>Maman?</i>

177
00:17:58,578 --> 00:18:02,290
Ja. Jeg vet det.

178
00:18:03,708 --> 00:18:06,753
Skal vi ikke fortsette
et sted som ikke er så lyst?

179
00:18:07,337 --> 00:18:10,089
Et sted der intelligensen din
kan bruke færre sanser.

180
00:18:13,968 --> 00:18:18,598
Vi må gå.
Det er bare en lek, gjemsel der nede.

181
00:18:21,100 --> 00:18:23,895
Pappa sa at jeg ikke får lov til å gå ned.

182
00:18:24,729 --> 00:18:29,275
Vi skal gå. Alt skal bli bedre.
Jeg skal ikke være trist.

183
00:18:30,860 --> 00:18:32,320
Vil du være hos meg?

184
00:18:33,238 --> 00:18:36,407
- Kom igjen, da. Fort.
- Det er farlig.

185
00:18:36,491 --> 00:18:41,329
Du er lyset mitt, Jean-Luc.
Lyset som alltid lokker meg frem.

186
00:18:43,748 --> 00:18:45,959
Let frem din egen vei. Finn meg.

187
00:18:57,095 --> 00:18:58,263
Picard!

188
00:19:00,431 --> 00:19:02,267
Inn hit, fort! Nå!

189
00:19:08,523 --> 00:19:10,108
Picard!

190
00:19:20,910 --> 00:19:22,078
Maman?

191
00:19:23,288 --> 00:19:28,376
<i>Maman,</i> hvor er du?
Dette er ikke morsomt mer.

192
00:19:36,009 --> 00:19:37,343
<i>Maman?</i>

193
00:19:46,227 --> 00:19:51,399
Jeg har sett dette stedet. I tankene dine.
Hva skjedde her?

194
00:19:52,025 --> 00:19:53,484
Under andre verdenskrig

195
00:19:54,193 --> 00:19:59,365
gjorde den franske motstandsbevegelsen
dette til et våpenlager

196
00:20:00,116 --> 00:20:02,619
og en måte å komme til fronten på.

197
00:20:02,619 --> 00:20:06,998
Og de stengte av alt
da nazistene invaderte.

198
00:20:06,998 --> 00:20:09,125
Det er ikke det jeg mente.

199
00:20:10,752 --> 00:20:14,213
I minnene dine
virket dette stedet usedvanlig mørkt.

200
00:20:17,258 --> 00:20:18,801
Hva skjedde?

201
00:20:22,055 --> 00:20:28,394
Jeg fulgte moren min ned hit,
vi lekte gjemsel, og...

202
00:20:31,147 --> 00:20:37,737
Hun forsvant for meg.
Eller hun forsvant snarere for seg selv.

203
00:20:38,488 --> 00:20:41,449
Dette er en farlig lekeplass.

204
00:20:42,742 --> 00:20:46,788
Faren min pleide å si:
"Det er tusen måter å dø på."

205
00:20:46,788 --> 00:20:48,206
<i>...tusen måter å dø på.</i>

206
00:20:49,123 --> 00:20:51,167
Yvette? Jean-Luc?

207
00:20:52,961 --> 00:20:53,962
Jean-Luc!

208
00:20:57,632 --> 00:20:58,633
Jean-Luc!

209
00:21:01,803 --> 00:21:04,973
Tunellene fører til en luke
på den andre siden.

210
00:21:04,973 --> 00:21:07,433
Derfra kan vi ta tilbake skipet. Kom an.

211
00:21:23,366 --> 00:21:25,910
På tide å bevæpne seg.
Vi har en jobb å gjøre.

212
00:21:28,621 --> 00:21:33,334
Hør på deg. Du lyder som en kaptein.
Du burde blitt med i Stjerneflåten.

213
00:21:34,460 --> 00:21:38,965
Jeg prøvde det. Etter <i>Voyager.</i>
Stjerneflåten avslo det fordi...

214
00:21:39,549 --> 00:21:40,717
Du var Borg?

215
00:21:41,342 --> 00:21:45,847
Janeway forsvarte meg, truet med å si opp...
Jeg ga opp og ble med i troppen.

216
00:21:49,267 --> 00:21:50,268
De er inne.

217
00:21:51,310 --> 00:21:56,983
Vi har et dusin borg mellom oss og skipet,
50 meter sprint over åpent terreng,

218
00:21:56,983 --> 00:22:00,486
og alt vi har er en kniv
og en korketrekker.

219
00:22:01,070 --> 00:22:02,238
Og en ishakke.

220
00:22:05,408 --> 00:22:07,785
Du ville bli en flott kaptein.

221
00:22:09,120 --> 00:22:11,998
- Når vi slipper unna...
- Vi slipper ikke unna.

222
00:22:15,626 --> 00:22:18,254
Nei. Sannsynligvis ikke.

223
00:22:37,648 --> 00:22:39,484
Du kan ikke gjemme deg for alltid.

224
00:23:02,799 --> 00:23:04,050
Hei.

225
00:23:15,436 --> 00:23:16,729
Hvordan har han det?

226
00:23:16,813 --> 00:23:17,814
Han sover. En del av ham er livredd,

227
00:23:17,814 --> 00:23:21,943
den andre syns
at det er det kuleste han har sett.

228
00:23:21,943 --> 00:23:23,194
Han minner om meg.

229
00:23:24,028 --> 00:23:27,448
- Å nei. Hva gjør du?
- Om jeg kan koble den om,

230
00:23:27,532 --> 00:23:29,575
kan jeg ta kommandoen over panelet.

231
00:23:29,659 --> 00:23:32,120
- Jeg vil koble om deg.
- Jeg må tilbake.

232
00:23:32,120 --> 00:23:34,914
Vennene dine vil bli drept
fordi du er skadet.

233
00:23:34,914 --> 00:23:38,334
Bare fordi såret er bedøvet,
betyr ikke det at armen din er bra.

234
00:23:39,043 --> 00:23:44,423
Sett deg, nå. Hvilke av disse tingene
vil la meg fjerne kulen?

235
00:23:45,466 --> 00:23:47,009
Den, tricorderen.

236
00:23:47,802 --> 00:23:53,933
- En hel legevakt som passer i lommen.
- Ganske kult, eller hva?

237
00:23:53,933 --> 00:23:56,477
Du aner ikke hvordan dette er for meg.

238
00:23:57,562 --> 00:24:01,149
En mirakelbehandling omgitt av mirakler.

239
00:24:01,899 --> 00:24:05,695
Mens jeg vet at uansett hva som skjer,
må jeg gi slipp på dem.

240
00:24:13,870 --> 00:24:15,204
Vis meg armen din.

241
00:24:31,637 --> 00:24:33,139
Så hvor er du, Picard?

242
00:25:11,844 --> 00:25:13,596
Let etter andre innganger.

243
00:25:20,478 --> 00:25:21,604
<i>Jean-Luc?</i>

244
00:25:23,981 --> 00:25:24,982
Maman?

245
00:25:25,900 --> 00:25:27,401
<i>Er du her inne?</i>

246
00:25:37,328 --> 00:25:38,704
Du vant...

247
00:25:40,206 --> 00:25:41,499
...og jeg er fortapt.

248
00:25:42,708 --> 00:25:44,585
La oss gå opp igjen, ok?

249
00:25:45,086 --> 00:25:47,046
Drikke te, spise kveldsmat,

250
00:25:47,046 --> 00:25:50,633
og i kveld kan du lære meg
flere stjernebilder.

251
00:25:52,009 --> 00:25:55,888
Stjerner. Ja.

252
00:25:56,722 --> 00:25:59,892
Vet du at rommet er så stort, så uendelig,

253
00:26:00,977 --> 00:26:04,355
at det tar milliarder av år
for det ørlille lyset

254
00:26:04,355 --> 00:26:08,985
å reise alene fra stjernen
til øynene våre?

255
00:26:09,527 --> 00:26:13,906
Skinnet du ser på nattehimmelen,
det utsøkte lyset,

256
00:26:15,157 --> 00:26:18,744
er egentlig bare et ekko
av en stjerne som sluknet for lengst.

257
00:26:21,580 --> 00:26:22,915
Som meg.

258
00:26:25,126 --> 00:26:27,545
Når du husker meg, Jean-Luc, lov meg...

259
00:26:28,212 --> 00:26:32,425
Lov meg at du vil glemme
kulden fra en døende stjerne

260
00:26:33,759 --> 00:26:35,553
og i stedet huske lyset hennes

261
00:26:36,429 --> 00:26:39,849
og den uendelige kjærligheten
hun virkelig følte for deg.

262
00:26:41,726 --> 00:26:45,146
Yvette! Jean-Luc! Hvor er dere?

263
00:26:48,816 --> 00:26:53,946
Utrolig. Jeg har bare sett dette en gang
og da gjennom øynene til et barn.

264
00:26:54,030 --> 00:26:55,865
Og er det som du husker?

265
00:26:56,615 --> 00:26:58,909
Kom. Vi må gå. Det er bare deg og meg.

266
00:27:05,541 --> 00:27:08,419
<i>Maman!</i>

267
00:27:10,421 --> 00:27:11,505
Mer eller mindre.

268
00:27:11,589 --> 00:27:13,716
Jean-Luc! Takk og pris. Der er du.

269
00:27:18,220 --> 00:27:19,680
Hva skjedde med moren din?

270
00:27:20,181 --> 00:27:25,394
<i>Jeg fant henne, men faren min
låste henne inne på det rommet.</i>

271
00:27:27,313 --> 00:27:28,647
<i>Vær så snill.</i>

272
00:27:30,024 --> 00:27:32,860
Slipp meg ut, Jean-Luc. Vær så snill.

273
00:27:33,652 --> 00:27:35,029
Bare du kan redde meg.

274
00:27:35,029 --> 00:27:41,160
<i>Bare du kan redde meg. Slipp meg ut.</i>

275
00:27:44,455 --> 00:27:46,123
<i>Så jeg åpnet døren...</i>

276
00:27:49,960 --> 00:27:51,837
- Hva var det?
- De har funnet oss.

277
00:27:52,505 --> 00:27:53,714
Der! Den døren!

278
00:27:57,218 --> 00:27:58,386
Den er låst.

279
00:28:04,725 --> 00:28:05,726
Ja!

280
00:28:12,483 --> 00:28:13,651
Kom deg vekk!

281
00:28:35,381 --> 00:28:38,801
- Du kunne ikke gjemme deg for alltid.
- Hvem sa jeg gjorde det?

282
00:28:52,064 --> 00:28:53,315
Raffi?

283
00:28:54,942 --> 00:28:55,943
Elnor?

284
00:28:57,695 --> 00:28:58,863
Jeg er ikke Elnor.

285
00:28:58,863 --> 00:29:04,410
Ikke akkurat. Men virkelig nok
til å si at det er godt å se deg.

286
00:29:05,411 --> 00:29:06,579
Jeg har savnet deg.

287
00:29:07,788 --> 00:29:11,208
Vi har ikke mye tid.
Kanskje om jeg går inn i skipssystemet...

288
00:29:11,292 --> 00:29:14,128
Systemene er låst, og jeg er nøkkelen.

289
00:29:14,128 --> 00:29:17,423
Jurati skjulte koden
i meg for å sikre den.

290
00:29:17,423 --> 00:29:19,425
Hun slåss fortsatt i dronningen.

291
00:29:19,425 --> 00:29:21,594
- Kan du gi meg adgang?
- Vent.

292
00:29:21,594 --> 00:29:25,556
Om vi åpner skipets hovedsystemer,
kan hun gå inn i dem.

293
00:29:25,556 --> 00:29:29,643
- Da får dronningen det hun vil.
- Lar vi være, kan vi ikke forsvare oss.

294
00:29:29,727 --> 00:29:31,437
Stol på meg. Jeg har en idé.

295
00:29:35,900 --> 00:29:37,610
- Systemet er åpnet.
- Ok.

296
00:29:38,194 --> 00:29:41,822
Jeg må åpne en luke og lage en vei
til transportørene.

297
00:29:42,740 --> 00:29:45,534
Vent, Elnor. Hør på meg.

298
00:29:46,911 --> 00:29:50,456
Jeg vet at du ikke er ham. Jeg vet det.

299
00:29:52,249 --> 00:29:57,087
Jeg beholdt deg ikke hos meg fordi
jeg var redd for at du skulle være alene.

300
00:29:59,006 --> 00:30:04,261
Men fordi jeg var redd for
å være alene selv.

301
00:30:05,429 --> 00:30:10,476
Raffi, jeg deler minnet
om Elnors siste åndedrag

302
00:30:10,476 --> 00:30:14,146
i stor nok grad til å vite at hans siste
tanker om deg ikke var kritiske,

303
00:30:15,814 --> 00:30:17,024
men kjærlige.

304
00:30:19,443 --> 00:30:21,612
Veien er klar. Kom.

305
00:30:26,700 --> 00:30:27,701
Hvilken vei?

306
00:30:35,918 --> 00:30:39,421
Den venstre går lenger inn på slottet,
den høyre til markene.

307
00:30:39,505 --> 00:30:40,548
Kom igjen.

308
00:30:42,091 --> 00:30:44,677
- Nei. Denne veien.
- Hva?

309
00:30:46,470 --> 00:30:47,471
Kom.

310
00:30:48,222 --> 00:30:54,311
- Går inn i transportørene.
- Uansett hva du gjør, gjør det fortere.

311
00:30:54,395 --> 00:30:56,438
Skal holde dem unna så lenge jeg kan.

312
00:30:58,190 --> 00:30:59,191
Sju...

313
00:31:11,161 --> 00:31:15,499
Vi ser ut til å få overtaket igjen.

314
00:31:15,583 --> 00:31:19,295
- Er vi nesten ute?
- Det fins en utgang i hagestuen.

315
00:31:22,298 --> 00:31:25,843
Planen din var vellykket.
Jeg finner bare en borg om bord.

316
00:31:32,224 --> 00:31:35,477
- Sju...
- Ja, jeg sender henne til arresten.

317
00:31:38,897 --> 00:31:40,774
Hun har en transportørhemmer.

318
00:32:07,301 --> 00:32:13,724
- Tre mot én virker ikke rettferdig.
- Jurati, ikke få oss til å gjøre dette.

319
00:32:13,724 --> 00:32:16,769
Jeg vet at du er der inne,
og at du kan slåss!

320
00:32:17,436 --> 00:32:20,689
- Du kan ikke unnslippe.
- Kan jeg ikke?

321
00:32:28,697 --> 00:32:30,115
Sju! Nei!

322
00:32:31,241 --> 00:32:34,161
Datamaskin, overfør kontrollen til meg.

323
00:32:42,503 --> 00:32:44,588
Datamaskin, sett kursen
mot Deltakvadranten.

324
00:32:45,172 --> 00:32:48,467
Vi har 400 år mer på å utvide Kollektivet.

325
00:32:48,467 --> 00:32:52,596
Hun vil dø om jeg ikke stanser blødningen.
Ikke gjør dette.

326
00:32:53,222 --> 00:32:58,477
Jeg har absorbert millioner av språk,
og det fins noen felles ord mellom dem.

327
00:32:59,520 --> 00:33:03,816
"Kjærlighet", helt klart.
"Håp" og "frykt".

328
00:33:04,608 --> 00:33:06,610
Og et som er enda mer vanlig...

329
00:33:08,278 --> 00:33:09,571
..."fåfengt".

330
00:33:11,657 --> 00:33:16,787
Arter trives uten kjærlighet.
Kongedømmer erobrer uten frykt.

331
00:33:17,538 --> 00:33:21,583
Men det ligger i alle organiske tings
ufullkomne natur

332
00:33:22,292 --> 00:33:26,839
å kjempe en kamp de ikke kan vinne
mot en fiende som ikke kan tape...

333
00:33:28,590 --> 00:33:30,008
...døden.

334
00:33:35,556 --> 00:33:37,224
Nå kan vi komme til skipet.

335
00:33:42,730 --> 00:33:45,274
Jeg kjenner rømte laboratorierotter.

336
00:33:46,024 --> 00:33:49,653
For å fange en, behøver du ikke
å følge den gjennom labyrinten.

337
00:33:50,529 --> 00:33:52,573
Du tvinger den til overflaten.

338
00:34:11,300 --> 00:34:12,593
Hvorfor gråter jeg?

339
00:34:12,593 --> 00:34:13,927
Det er ikke dine tårer.

340
00:34:14,636 --> 00:34:15,888
De er mine.

341
00:34:15,888 --> 00:34:19,099
De samme kjemikaliene
du brukte til å ta kontrollen,

342
00:34:19,892 --> 00:34:21,185
dopamin og adrenalin,

343
00:34:21,185 --> 00:34:24,062
skapes ikke bare
av et par drinker og en ballade.

344
00:34:24,938 --> 00:34:28,942
Sorg, tap og fortvilelse.

345
00:34:29,777 --> 00:34:33,906
Det som skjer når du skader vennene mine,
lager den samme nevralsuppa,

346
00:34:33,906 --> 00:34:36,950
men nå lot den meg
ta tilbake litt kontroll.

347
00:34:37,034 --> 00:34:38,035
Umulig.

348
00:34:38,035 --> 00:34:41,497
Du kunne ha dratt
om du hadde vist barmhjertighet.

349
00:34:48,295 --> 00:34:53,801
Soong, du forstår ikke
fremtiden du er i ferd med å skape.

350
00:34:54,635 --> 00:35:00,307
Blomstrende. Fremgangsrik. Jeg har hørt
at vi er elsket over hele galaksen.

351
00:35:01,016 --> 00:35:02,100
Fryktet.

352
00:35:13,237 --> 00:35:16,448
- Hva er dette?
- Borgenes historie.

353
00:35:16,532 --> 00:35:19,284
Den eneste historien
som betyr noe. Slutten.

354
00:35:20,035 --> 00:35:21,745
Måten det alltid ender på for deg.

355
00:35:22,371 --> 00:35:25,791
En enslig borgdreper, en samlet
Føderasjon, de kommer for å ta deg.

356
00:35:25,791 --> 00:35:29,211
For din enorme, overdrevne
arroganse som er Ikaros verdig.

357
00:35:29,211 --> 00:35:32,130
Om våpenet ditt er å skravle i vei,
kan jeg vente.

358
00:35:32,631 --> 00:35:35,175
- Du kan ikke alltid være trist.
- Tenk, nå.

359
00:35:35,259 --> 00:35:38,762
Du taper alltid i dette
eller alle andre universer.

360
00:35:39,680 --> 00:35:41,139
Derfor slåss du så hardt.

361
00:35:41,765 --> 00:35:45,853
Du lever med varselet
om din arts død på uendelige tidslinjer.

362
00:35:45,853 --> 00:35:48,146
Du er redd for tap akkurat som oss.

363
00:35:49,439 --> 00:35:54,820
Du lengter etter det
vi alle lengter etter, en forbindelse,

364
00:35:56,029 --> 00:35:58,407
et langt liv, oppdagelse.

365
00:36:00,325 --> 00:36:06,582
Men du tilbyr det under tvang.
Jeg sier, hva om vi ber om det?

366
00:36:07,082 --> 00:36:11,086
- Du og jeg?
- Endelig noe som ligner et poeng.

367
00:36:11,086 --> 00:36:14,256
Galaksen er full av liv som må reddes.

368
00:36:16,133 --> 00:36:18,302
Et av dem ligger foran deg nå.

369
00:36:18,844 --> 00:36:21,346
<i>Vi må skape vår egen skjebne.</i>

370
00:36:21,430 --> 00:36:28,353
Skipskapteiner og industriledere,
for menn som oss er kjærlighet og frykt...

371
00:36:29,605 --> 00:36:33,108
Det er samme sak.
Et middel for å nå et mål.

372
00:36:33,609 --> 00:36:35,861
<i>Vil du ha en kohort hentet fra de døende?</i>

373
00:36:35,861 --> 00:36:39,531
Rekruttert fra forlatte skip,
rommets vrakgods?

374
00:36:40,157 --> 00:36:43,619
- Vil du at vi skal samle skrot?
- Og tilby nye sjanser.

375
00:36:44,161 --> 00:36:48,540
Hva om vi tar dette skipet
og bygger en bedre borg?

376
00:36:49,207 --> 00:36:52,920
Et virkelig Kollektiv,
ikke basert på assimilasjon, men redning.

377
00:36:52,920 --> 00:36:54,171
Tenk på det.

378
00:36:54,171 --> 00:36:57,925
Et borgkollektiv som favner
medlemmenes egenart.

379
00:36:57,925 --> 00:36:59,968
Du vil at vi skal godta svakhet.

380
00:37:00,052 --> 00:37:03,972
Jeg hevder at det du har avskrevet
som svakhet, faktisk er styrke.

381
00:37:04,765 --> 00:37:09,686
- Samarbeid.
- Forslaget ditt er absurd.

382
00:37:12,356 --> 00:37:14,608
Men ikke helt uinteressant.

383
00:37:14,608 --> 00:37:19,655
Forestill deg medlemmer
som vil slåss hardere for det de velger.

384
00:37:21,114 --> 00:37:23,533
Som ikke taper slag
fordi de ikke har fiender.

385
00:37:23,617 --> 00:37:30,457
Som ikke blir utstøtt og erstattet.
Tilknytninger kunne vokse og bli dypere.

386
00:37:32,834 --> 00:37:36,421
Som med Sju.
Var du ikke glad i henne også en gang?

387
00:37:37,965 --> 00:37:42,594
Og var ikke hun det beste vi kan bli?

388
00:37:43,762 --> 00:37:48,100
En som brukte borgdelen sin til å tjene
det beste av den menneskelige siden?

389
00:37:51,436 --> 00:37:53,605
La oss bygge et univers av Sjuere.

390
00:37:56,733 --> 00:37:58,193
La oss starte med denne.

391
00:38:01,321 --> 00:38:02,656
<i>Det er synd.</i>

392
00:38:03,281 --> 00:38:07,703
I en annen fremtid forestiller jeg meg
at vi kunne vært venner.

393
00:38:11,331 --> 00:38:13,041
Farvel, Picard.

394
00:38:17,254 --> 00:38:19,715
- <i>Systemet starter</i>.
- Jeg tror jeg har det.

395
00:38:19,715 --> 00:38:22,509
- Ti prosent.
- Hva om jeg ikke vil det?

396
00:38:22,509 --> 00:38:24,344
- Hva om jeg ikke vil at du skal dra?
- Tjue.

397
00:38:24,428 --> 00:38:27,556
Hva om jeg vil se deg igjen
eller noe sånt sprøtt?

398
00:38:27,556 --> 00:38:30,600
- Jeg hører ikke til her.
- Hvorfor ikke?

399
00:38:31,518 --> 00:38:33,270
Fremtiden har helter nok.

400
00:38:33,270 --> 00:38:34,479
- Synes du ikke det?
- Førti.

401
00:38:34,563 --> 00:38:37,691
Tro meg, jeg har tenkt på det.
Jeg har virkelig det.

402
00:38:38,400 --> 00:38:39,943
Dette er ikke min tidslinje.

403
00:38:40,027 --> 00:38:42,237
- Fremtiden er din. Hans.
- <i>Seksti.</i>

404
00:38:42,237 --> 00:38:45,073
Jeg prøver bare å beskytte den.

405
00:38:45,574 --> 00:38:48,744
Hva om fremtiden din er her,
og den alltid har vært det?

406
00:38:49,286 --> 00:38:50,537
<i>Åtti prosent.</i>

407
00:38:59,838 --> 00:39:03,633
- <i>Nittifem prosent</i>.
- Teresa, jeg...

408
00:39:20,567 --> 00:39:22,861
Vær så snill, la være. Nei.

409
00:39:22,861 --> 00:39:23,945
Vær så snill.

410
00:39:42,923 --> 00:39:44,341
Nei, du dreper henne!

411
00:39:55,185 --> 00:39:57,979
Du må nok ikke være fra fremtiden
for å avfyre denne.

412
00:39:59,773 --> 00:40:04,861
Nei. Men du må ha riktig DNA
til å åpne den.

413
00:40:05,445 --> 00:40:07,989
Holder du den for lenge, så...

414
00:40:08,824 --> 00:40:09,866
...bang.

415
00:40:23,630 --> 00:40:24,798
Hun vil overleve.

416
00:40:29,636 --> 00:40:32,514
Men det kostet noe å redde henne.

417
00:40:41,064 --> 00:40:42,149
Jurati?

418
00:40:44,442 --> 00:40:47,821
- Er det deg?
- Ja.

419
00:40:49,281 --> 00:40:50,365
Nei.

420
00:40:51,867 --> 00:40:57,247
Jeg tror vi holder på å bli noe nytt.
Noe bedre.

421
00:40:57,247 --> 00:40:58,331
Sju.

422
00:41:04,254 --> 00:41:08,550
Jeg må komme meg til skipet.
Vær så god, forresten.

423
00:41:15,056 --> 00:41:16,600
<i>Slipp meg ut, Jean-Luc.</i>

424
00:41:17,767 --> 00:41:19,019
Vær så snill.

425
00:41:22,939 --> 00:41:24,733
<i>Så jeg åpnet døren.</i>

426
00:41:29,613 --> 00:41:35,702
- Jeg har et underlig minne.
- Følg det.

427
00:41:35,702 --> 00:41:37,204
Se hvor det fører deg.

428
00:41:44,711 --> 00:41:49,883
<i>Det fins øyeblikk i tid
vi gjerne skulle reist tilbake til.</i>

429
00:41:51,176 --> 00:41:56,181
<i>Minner, biter av livet
som er bedre å leve i omvendt rekkefølge.</i>

430
00:41:57,557 --> 00:42:04,397
<i>I de øyeblikkene kan tragiske avslutninger
spoles tilbake til lykkelige begynnelser.</i>

431
00:42:05,148 --> 00:42:08,985
<i>Øyeblikk av tap kan bli seirer.</i>

432
00:42:10,111 --> 00:42:13,156
<i>Jeg husker nå.</i>

433
00:42:14,241 --> 00:42:18,703
<i>I et tåkete øyeblikk
av ekstrem melankoli</i>

434
00:42:19,204 --> 00:42:23,250
<i>hang moren min seg på dette stedet.</i>

435
00:42:24,542 --> 00:42:27,254
<i>Og på tross av alt
jeg har levd, sett og gjort,</i>

436
00:42:27,254 --> 00:42:32,425
<i>er nok dette øyeblikket
jeg har hindret meg selv i å huske.</i>

437
00:42:33,301 --> 00:42:36,888
<i>Dette øyeblikket
jeg ikke har makt til å gjøre om på.</i>

438
00:42:39,057 --> 00:42:41,226
<i>Jeg har hørt at moren min var syk.</i>

439
00:42:42,811 --> 00:42:47,482
<i>Men jeg trodde alltid
at hun bare var inspirert.</i>

440
00:42:49,276 --> 00:42:54,155
<i>Den kvelden hadde faren min låst henne
inne for hennes egen sikkerhet.</i>

441
00:42:54,864 --> 00:43:00,412
<i>Kanskje for min også.
Men hun tryglet meg om å hjelpe henne.</i>

442
00:43:00,412 --> 00:43:06,126
<i>Hun sa hvor mye hun trengte meg,
hvor mye hun trengte min hjelp.</i>

443
00:43:10,088 --> 00:43:15,468
<i>Dette er delen jeg har brukt hele livet på
å prøve å ikke huske.</i>

444
00:43:16,469 --> 00:43:18,596
<i>Jeg trodde jeg reddet henne,</i>

445
00:43:19,806 --> 00:43:24,728
<i>så etter at han sovnet,
slapp jeg henne ut, forstår du.</i>

446
00:43:26,313 --> 00:43:32,819
<i>Om jeg hadde latt døren være låst,
kunne hun blitt en gammel kvinne.</i>

447
00:43:33,528 --> 00:43:40,410
<i>Jeg pleide å forestille meg henne eldre,
at hun ga meg en kopp te...</i>

448
00:43:42,579 --> 00:43:45,040
<i>...og ville ha en prat.</i>

449
00:43:48,126 --> 00:43:51,963
Denne hovednøkkelen
vandret rundt om i hele huset.

450
00:43:54,132 --> 00:43:57,385
Jeg skulle ønske
jeg ikke hadde fått den den dagen.

451
00:44:00,347 --> 00:44:05,310
Jeg elsket henne. Enormt.

452
00:44:07,479 --> 00:44:12,400
Kjærlighet kan være kilden til dyp sorg
og uendelig mye smerte.

453
00:44:13,568 --> 00:44:14,986
<i>Til en stor skyldfølelse.</i>

454
00:44:16,905 --> 00:44:21,701
<i>En grunn til å rømme fra oss selv
eller vekk fra hverandre.</i>

455
00:44:24,204 --> 00:44:25,997
<i>Kjærlighet kan være en forbannelse.</i>

456
00:44:28,792 --> 00:44:33,588
Men den er alltid og fullstendig en gave.

457
00:45:06,746 --> 00:45:13,586
Jeg har vært dette. Jeg har vært Sju
mye lenger enn jeg noensinne var Annika.

458
00:45:14,587 --> 00:45:19,717
Det var bare fint å være vanlig.

459
00:45:22,470 --> 00:45:23,888
Det er umulig.

460
00:45:25,056 --> 00:45:28,351
For uansett hva du er,
borg eller menneske,

461
00:45:29,477 --> 00:45:32,856
er du den mest usedvanlige personen
jeg kjenner.

462
00:45:37,360 --> 00:45:41,739
Hele ditt liv har du rømt fra disse...
Fra dette.

463
00:45:43,283 --> 00:45:46,953
Jeg kan ikke la være å lure på
hvor mye mer du kan klare,

464
00:45:46,953 --> 00:45:49,622
hvor mye mer du kan være...

465
00:45:51,040 --> 00:45:52,584
...om du bare stanser.

466
00:45:55,295 --> 00:45:56,629
Det er på tide å dra.

467
00:46:01,426 --> 00:46:04,554
Hun får ikke gjøre dette.
Uansett hva hun lovet...

468
00:46:08,183 --> 00:46:12,479
Samme hvem du er nå,
er halvparten av deg en venn av oss.

469
00:46:14,147 --> 00:46:20,111
- Kanskje alle kunne bli det til slutt.
- Til slutt, kanskje.

470
00:46:21,321 --> 00:46:23,698
Men nå må avtalen oppfylles.

471
00:46:24,866 --> 00:46:28,411
Et skip for et liv
er en rettferdig byttehandel.

472
00:46:29,120 --> 00:46:34,876
Og fortell admiralen deres at fremtiden
ikke vil trenge en borgdreper.

473
00:46:36,085 --> 00:46:37,712
Ikke fra oss, i hvert fall.

474
00:46:38,588 --> 00:46:43,134
Og fortell ham dette:
Oppdraget må ikke bli utsatt.

475
00:46:43,218 --> 00:46:50,016
For å lykkes må det være to Renée-er,
En som lever og en annen som dør.

476
00:47:36,145 --> 00:47:38,147
- Hun tok skipet mitt.
- Skipet mitt.

477
00:47:38,231 --> 00:47:42,527
Hun ga det til dronningen... Jurati,
i bytte for livet til Sju.

478
00:47:46,531 --> 00:47:49,325
Sju... er alt i orden?

479
00:47:52,829 --> 00:47:53,997
Jeg er meg selv.

480
00:48:00,461 --> 00:48:05,633
Vi har mistet en venn,
men fått oss selv tilbake.

481
00:48:06,301 --> 00:48:10,930
Og vi trenger oss alle sammen
om vi skal lykkes.

482
00:48:11,639 --> 00:48:14,892
- Soong er fortsatt der ute.
- Og han er ikke en som gir seg.

483
00:48:14,976 --> 00:48:16,769
Skipet ditt kan ha unnsluppet ham,

484
00:48:16,853 --> 00:48:19,897
men han vil finne andre måter
å stanse Europa-oppdraget.

485
00:48:20,440 --> 00:48:21,441
Og Renée.

486
00:48:21,441 --> 00:48:22,525
Eller noe verre.

487
00:48:22,609 --> 00:48:25,486
Før Agnes forsvant
hadde hun en melding til deg.

488
00:48:25,570 --> 00:48:31,117
For å lykkes må det være to Renée-er,
en som lever og en annen som dør.

489
00:48:31,117 --> 00:48:35,455
Jeg nekter å godta et resultat
som ikke har skjedd ennå.

490
00:48:35,455 --> 00:48:37,540
Kom, vi har ting vi må gjøre.

491
00:49:10,281 --> 00:49:11,741
ORIGINAL STAR TREK-TEMA AV
ALEXANDER COURAGE

492
00:49:44,232 --> 00:49:46,234
Tekst: S. Marum